Trikk og bane

01.01.2014 av Gaute Eiterjord

Trikk, t-bane, bybane og annen skinnegående transport er nøn av de mest miljøvennlige måtene man kan transportere seg på!

Trikk, t-bane, bybane og annen skinnegående transport er noen av de mest miljøvennlige måtene man kan transportere seg på!

I Norge i dag kjører vi mer og mer. I dag står veitrafikken for ca. en femdel av våre samlede klimagassutslipp. Fordi både andelen privatbilisme og antall kilometer øker, har både energibruken og klimagassutslippene i transportsektoren i Norge økt med hele 30-40 % siden 1990. Vi forurenser altså mer og mer gjennom reisevanene våre, men heldigvis er transportsektoren et av de områdene det er enklest å kutte i. Man regner med at de store byområdene i Norge kommer til å vokse med 40 % innen 2040. Samtidig vet vi at behovet for transport også øker i takt med befolkningsveksten. Dersom transportutfordringen kun løses gjennom økt privatbilisme, vil ikke bare klimagassutslippene øke og bymiljøet bli dårligere. Det er også beregnet at med mindre man satser kraftig på kollektivtransport, kommer man til å trenge 14-felts motorveier inn og ut av Oslo. Privatbilisme fører derfor også med seg en stor arealutfordring. Det sier seg selv at det ikke er en gunstig løsning. Løsningene på transportproblemet er derfor at flere reiser sammen!

Gjennom Klimaforliket fra 2012 har alle stortingspartiene med unntak av FrP lovet at veksten i persontransport i  byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Nå er også FrP bundet av disse målene gjennom regjeringserklæringen. Dette er et veldig bra mål! Men, for å nå målet trengs det en stor satsing på kollektivtransport til fordel for kapasitetsøkende veiutbygging.

Trikk, t-bane, bybane og annen skinnegående transport er kanskje den mest miljøvennlige måten man kan transportere seg på, med unntak av sykkel og gange. Men, også dette transportalternativet kan bli mer miljøvennlig. Ved å velge moderne, mer effektive metrovogner og strømforsyning, kan man redusere energiforbruket. Dette er en utvikling som allerede er i gang. I Oslo har trikkens energiforbruk blitt redusert med 37 prosent fra 2007 til 2012. Der har slike effektiviserende tiltak bidratt til en nedgang i energiforbruket med 21 prosent per personkilometer (antall kilometer reist per person). På denne måten kan man gjøre kollektivtransporten enda mer miljøvennlig.

Det er tydelig at å reise kollektivt i de fleste tilfeller er et mye bedre alternativ enn privatbilisme. Likevel sto privatbilisme for 77% av all kjøring i 2012. Dette er et alt for høyt tall. Vi må få flere til å velge trikk, bybane eller t-bane over bilen.  Hvis vi skal klare dette, må kollektivtilbudet være konkurransedyktig. Det må være et reelt alternativ til bilen, og det betyr at det må være et komfortabelt, billig og bra tilbud. Det må bevilges mer penger i statsbudsjettet til kollektivordninger, og det må på plass en stabil og sikker finansiering. Utbedringer må skje gjennom økte statlige bevilgninger, ikke gjennom økte billettpriser. Økte priser er et virkemiddel som kun vil bidra til å gjøre kollektivtilbudet mindre attraktivt for folk flest.

Hvem har ansvar for trikken, bybanen og resten av kollektivtrafikken?

Per dags dato er det kun Oslo og Bergen i Norge som har trikk, t-bane eller bybane. Likevel er det flere steder politikerne ønsker bybane, blant annet Stavanger.

Staten har ansvaret for å tildele midler til fylkeskommunene gjennom det årlige statsbudsjettet. Kollektivtrafikken må kjempe om disse midlene med andre gode formål, som f.eks. skole og kultur. I tillegg får enkelte byområder penger gjennom belønningsordningen, som premierer byer som legger til rette for miljøvennlige transportløsninger. Dette kan gjerne skje gjennom bypakker eller bymiljøavtaler, som er helhetlige avtaler mellom stat og kommune, for miljøvennlige transport- og arealløsninger. Dersom kommuner skal satse på bybane, må det altså ofte statlig finansiering til. Det skjer gjennom at det skrives inn i Nasjonal transportplan (NTP). NTP blir revidert hvert fjerde år, og hvis man vil påvirke denne planen er det viktig å begynne tidlig.

Fylkeskommunen bestemmer hvor mye midler som skal gå til kollektivtrafikken. Det er ingen regler for hvor mye penger fylkene skal gi til kollektivtrafikken, så her varierer det mye fra fylke til fylke. Det er derfor viktig å vise fylkespolitikerne hvor viktig det er med et godt kollektivtilbud, sånn at de setter av nok midler til kollektivtrafikken. Fylkeskommunene har kontrakter med busselskaper som har ansvaret for kollektivtrafikken i fylket. Denne kontrakten er forskjellig i forskjellige fylker, noen steder er det fokus på at det skal være billig, andre steder er det fokus på kvalitet.

Kommunene har ikke noe egentlig ansvar for kollektivtrafikken, men de er reguleringsmyndigheter. Dette innebærer at kommunen bestemmer hvor holdeplassene skal være, om det skal være kollektivgater, og andre tiltak som har mye å si for hvordan kollektivtrafikken blir. Hvis kommunen for eksempel bestemmer at det skal være gratis parkering ved kjøpesenteret i byen, vil flere velge bilen over bussen. Det er derfor viktig å ha et helhetlig bilde over samferdselspolitikken i kommunen.

Ansvaret for kollektivtrafikken er altså fordelt på forskjellige instanser: Staten, fylkeskommunen og kommunen. Det kan gjøre at systemet virker litt komplisert, og at politikerne kan skylde på hverandre i steden for å jobbe for å løse problemet. Men det gjør det også lettere å påvirke fra flere hold!

Kilder:
Statistisk Sentralbyrå
Ruter