Hva skjer i Zaporizjzja?

Ukraina har fire operative atomkraftverk med til sammen 15 reaktorer i drift, fordelt på Rivne, Khmelnytskyj, Sør- Ukraina og Zaporizjzja. Før krigen sto disse for over 50% av Ukrainas elektrisitetsforsyning. Alle reaktorene er russisk design og bygget opp i sovjettiden. I tillegg til Zaporizjzja kraftverket har russiske styrker tatt kontroll over forskningsreaktoren i Sevastopol og det nedlagte anlegget i Tsjernobyl. Flere urovekkende hendelser ved Zaporizjzja har blitt rapportert siden krigens utbrudd. I august 2024 ble det observert brann i et av kjøletårnene etter at et droneangrep skal angivelig ha truffet tårnet.1  I mars 2024 skal en russisk missil ha truffet en av de to høyspentlinjene som forsyner atomkraftverket med strøm.2 Forsyning av strøm til kraftverket er kritisk for nedkjøling av reaktorene slik at ikke radioaktiv damp slippes ut.  

Det er liten tvil om at militære kamper ved og rundt atomkraftverk i Ukraina utgjør en betydelig risiko for radioaktive utslipp. Det er heller ingen tvil om slike utslipp vil kunne ha betydelige konsekvenser for klima og miljø, både i, og utenfor Ukraina. Et historisk eksempel er Tsjernobyl-ulykken i 1986, hvor en av reaktorene i atomkraftverket eksploderte. I ettertid blåste vind med seg radioaktive stoffer over Sentral- og Vest-Europa, og Norge var blant de landene som ble mest forurenset.3 I et worst-case scenario kan krigshandlinger gi et direkte treff på en av reaktorene. Atomkraftverk er ikke konstruert for å stå imot krigshandlinger. Et utslipp av radioaktive stoffer kan gi alvorlige konsekvenser for helse, miljø, landbruk og næringsinteresser.  

Under et møte i FNs sikkerhetsråd i 2024 uttalte generaldirektør for det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) Rafael Grossi at Zaporizjzja kraftverkene «drives med betydelig redusert stab, som er under ekstraordinært psykisk press. Til tross for at reaktorene er nedstengt, er dette ikke bærekraftig.»4  Anlegget har vært stengt ned siden september 2022. Likevel er reaktorene avhengig av ekstern strømforsyning for å kunne kjøle ned kjernebrenselet. Personell på anlegget har en viktig oppgave med å vedlikeholde, overvåke og sikre denne nedkjølingsprosessen. Derfor er det svært kritisk for Ukrainsk personell som jobbe under ekstremt vanskelige arbeidsforhold. Dette kan eksempelvis medføre menneskelige feil og i verste fall radioaktive utslipp. Kort tid etter den russiske okkupasjonen, tok det russiske statseide selskapet Rosatom over ledelsen av Zaporizjzja atomkraftverk. Det russiske personellet ble tvunget til å signere nye kontrakter med den nye administrasjonen. Dette skapte et vanskelig dilemma for de ansatte. De måtte signere med Rosatom for å beholde jobbene sine og sikre egen sikkerhet, men samtidig risikerte de å bli anklaget for landsforræderi

I forskningsartikler publisert etter Russlands full-skala invasjon har det kommet frem at Russland benytter seg av propaganda og desinformasjon for å legitimere okkupasjon av atomkraftverk. Narrativ som fremmes er blant annet «Ukraina utvikler atomvåpen», «Russland sikrer sikkerheten ved okkupere atomkraftverk i Ukraina,» og «en ny ulykke tilsvarende Tjernobyl-ulykken er nært forestående, med mindre Russland griper inn». Slike narrativ og desinformasjon rettes mot et internasjonalt publikum og brukes for å fremstille Ukraina som et farlig land, og Russland som pliktig til å gripe inn.

Situasjonen rundt Zaporizjza kjernekraftverk har tydelig illustrert betydningen av å ha planer og beredskap for strålevern under væpnet konflikt. Ukrainske atomsikkerhetsmyndigheter har ikke tilgang på anlegget og tilsyn føres av russiske atomsikkerhetsmyndigheter i henhold til russisk regelverk. Informasjonsflyten er lav, og kunnskap om hva som skjer på Zaporizjzja er preget av mye usikkerhet.  Ukraina vil i flere år fremover trenge omfattende hjelp med å styrke atomsikkerheten både mens krigen pågår, men også i lang tid etter at krigen er avsluttet. I den nye stortingsmeldingen om internasjonalt samarbeid om atomsikkerhet og miljø i et endret Europa, signaliserer regjeringen at arbeidet i Ukraina vil bli en viktig pilar i norsk innsats for atomsikkerhet i årene som kommer.