Boikott oppdrettslaks!

• Villaksen havnet på rødlista for første gang i 2021, og oppdrett står for de største truslene mot villaksen. Store mengder lakselus sprer seg ut av oppdrettsanleggene og gir sår og sykdom på vill laksefisk. Sammen med genetisk innkryssing av rømt oppdrettslaks gjør det at mye færre vill laksefisk overlever og kommer tilbake til elvene for å gyte.
• Flere titalls millioner laks dør i merdene på grunn av dårlig fiskehelse hvert år. I 2021 var det hele 54 millioner som døde og dermed ikke ble utnyttet som mat. Les mer i fiskehelserapporten
• Oppdrettslaks fôres med store mengder soyabasert fôr. Dette fortrenger produksjon av menneskemat på land, og burde bli erstattet av mer lokalprodusert og bærekraftig fôr.
• Fôrrester og ekskrementer bidrar til overgjødsling av havbunnen under anleggene, og kan være svært negativt for det viktige kystfisket etter blant annet torsk og sei.

I to tiår har rømt oppdrettslaks og lus fra oppdrettsanlegg blitt identifisert som villaksens største trussel. I to tiår har vi visst at lukkede merder ville løst problemene. Og i to tiår har næringen fått fortsette som før, og motarbeidet ethvert tiltak som monner.

Bransjen prøvde å stanse  rødlisting av villaksen ved å omtale forskningskonsensus som «synsing». Det finnes ansvarlige produsenter i Norge, men som helhet driver oppdrettsnæringen en åpen krig mot naturmangfoldet.

Vi hadde lenge håp om at politikere, forvaltning og byråkrati skulle tøyle oppdrettsnæringen, men det har ikke skjedd. I stedet har norske myndigheter og norsk forvaltning blitt stadig mer sammenfiltret med akvakulturnæringen.

De to siste tiårene med norsk villakspolitikk viser at forvaltningen tar sine føringer fra makt, ikke fra kunnskap. At villaksen nå blir rødlistet, er et endelig bevis.

Når vi ikke lenger kan ha tillit til den makten vi har gjennom forvaltningen, står vi igjen med makten vi har som forbrukere. En boikott skaper mye oppmerksomhet rundt problemene og vil tvinge frem handling fra politikerne og næringa.

Lukkede anlegg må innebære null lus, null rømming og null utslipp av forurensing fra anleggene. Dagens miljøpåvirkning er for stor, det er ikke mulig med miljøvennlig vekst i lakseproduksjonen uten at denne overgangen til lukkede anlegg settes i gang.

Oppdrettsnæringa tjener enorme summer på eksport av laks, og nå er det på tide at regjeringa krever at næringa må bruke dette overskuddet på å redusere miljøbelastninga – slik at vi kan produsere norsk sjømat langt inn i framtida også.