All natur ligger i en kommune

Den største trusselen mot naturen og artsmangfoldet er arealendringer. Naturen bygges ned og stykkes opp, og vi sitter igjen med en mindre hardfør natur som er mye dårligere rustet til å beskytte oss mot temperaturendringer og ekstremvær, færre arter og rett og slett færre naturområder. Derfor er vi helt nødt til å kontroll over naturpolitikken, og det starter i kommunene. All natur ligger i en kommune og forvaltes av de lokale folkevalgte. Lokalpolitikerne har derfor et stort ansvar for å føre en god naturpolitikk og prioritere å bevare naturen. Hvis de ikke tar dette ansvaret på alvor fortsetter vi i et mønster der naturen forsvinner bit for bit, og bygger ned mye mer enn vi egentlig har råd til å miste. Det er noen viktig grep kommunene må ta for å sørge for at deres naturforvaltning ikke fører til enda mer unødvendig naturtap. Les videre

Alle kommuner har en kommuneplan. I teorien skal denne planen revideres hvert 4. år, men ikke alle kommuner har ressurser til det.

Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Arealdelen er juridisk bindende plan for hvordan kommunens områder skal brukes. Når arealplanen er ute på høring kan man komme med forslag til hvilke områder i kommunen som ikke burde bygges ned. Da lønner det seg å ta en titt på kartet, så man vet hvor i kommunen det fortsatt er grøntområder.

Det kan være lurt å snakke med både lokalpolitkere og miljørådgiver i kommunen under prosessen, og jobbe for at din kommune skal bli arealnøytral.

Om kommunen ikke har revidert arealplanen på en stund kan man også jobbe for å at kommunen skal gjøre det. Ta med plansjefen i kommunen på et lokallagsmøte og snakk om det dere synes er viktig!

Arealnøytralitet er null (netto) tap av natur. Når den største trusselen mot vårt biologisk mangfold er arealendringer, må vi slutte å bygge ned ny natur hele tiden. For å bli en arealnøytral kommune, fylke eller nasjon, må man derfor bygge mye tettere, eller gjenbruke allerede utbygde områder til nye formål. Dersom man absolutt må bygge ned ny natur, må man kompensere ved å restaurere natur et annet sted. Her er det ikke lov å jukse, og plante litt granskog mens man bygger ned en artsrik myr. Man må tilbakeføre den naturen man ødelegger. Det er flere kommuner som allerede har vedtatt mål om å bli arealnøytrale, som er godt på vei.

Det ligger ofte mange gamle utbyggingsprosjekter inne i kommunenes arealplaner. Disse ble regulert til utbygging for mange år siden, og tar derfor ikke høyde for ny kunnskap om naturens tilstand, verdi og tåleevne. Derfor er det ekstremt viktig at disse prosjektene «vaskes» ut av arealplanene når de revideres slik at alle prosjekter som gjennomføres er nødt til å legge dagens forskning til grunn.

Krev at din kommune gjennomfører planvask av arealplanen, og ikke godkjenner prosjekter på utdatert kunnskapsgrunnlag.

Miljørådgiveren i kommunen skal komme med anbefalinger for hvordan kommunen skal ta hensyn til klima og miljø.

Ofte har de få ressurser og mange oppgaver, og mange kommuner har ikke miljørådgiver i det hele tatt!

Bli venn med miljørådgiveren i din kommune – og om det ikke finnes en; krev at kommunen setter av penger til det, eller møt opp selv. Hvem er vel bedre miljørådgiver enn NU-lokallag?

Alt handler om penger.

Det koster penger å verne natur, å bygge ned natur og å ansette miljørådgivere.

Vil du få inn en miljørådgiver, eller at kommunen skal satse på natur? Påvirk budsjettet til kommunen!

Alle kommuner har forskjellige prosesser, men de jobber med budsjett gjennom hele året. Høsten er som oftest da man har mulighet til å komme med høringsinnspill på budsjettet, men om det er vanskelig å finne info kan du enten ringe kommunen, eller be Naturgruppa om hjelp.

Vi trenger mer kunnskap om naturen i Norge. Derfor må vi kartlegge all natur, og lage et grundig arealregnskap/naturregnskap. Her må det komme frem hvilke naturtyper som finnes, hvilke økosystemer og arter som eksisterer der, og dessuten hvilken tilstand naturen er i. Er det robuste, sunne økosystemer, eller sårbare og svake? All denne kunnskapen må brukes aktivt i politikken, det holder ikke å lage en oversikt dersom den bare ligger og støver i en skuff. Derfor må politikerne sette opp et naturbudsjett. Budsjettet må vise hvor mye natur vi har, hvor mye det er greit å bygge ned hvert åt, og hvor mye vi skal restaurere. Målet må være å gå i null, at vi ikke bygger ned mer natur enn vi tilbakefører. Altså arealnøytralitet.

Vi trenger et nasjonal naturbudsjett, for at noen kan sitte med oversikten. At vi ikke risikerer å miste verdifulle arter og landskap bare fordi noen ikke så lengre enn til sin egen kommunegrense, og ikke var klar over at de forvaltet siste rest av denne viktige naturen. Hvorfor lager vi budsjetter? Fordi penger er en begrenset ressurs. Vi må vite at vi har nok igjen på slutten av måneden til å betale husleie. Et budsjett handler om å ha rammene og verktøyene man trenger for å gjøre gode prioriteringer. Det er det et nasjonalt naturbudsjett også kan gi. Politikerne trenger å få full kontroll over naturtapet, og på den måten kunne ta veloverveide beslutninger og prioriteringer.