Gruvedrift på havbunnen
Den 9. januar 2024 stemte Stortinget for å åpne opp for gruvedrift i det sårbare dyphavet. Heldigvis klarte en bred miljøbevegelse å presse politikerne til å utsette første konsesesjonsrunde, og dyphavet for være i fred det neste året. Det betyr derimot ikke at kampen er over, da det enda er flertall på Stortinget for åpningen. Her kommer mer info om saken, og tips til hvordan du kan engasjere deg!
Først, litt om dyphavet!
Dyphavet er verdens største sammenhengende stykke urørt natur. Forskere tror at det er akkurat her livet på jorda oppsto.
Det er verdens største karbonlager og støtter økosystemprosesser som er helt nødvendige for at jordas naturlige systemer skal fungere. Dette betyr at dersom dyphavet ødelegges kan det ha fatale konsekvenser for resten av livet i havet.
Havet står for 70% av all verdens fotosyntese. Ødeleggelse av dyphavet kan derfor ha konsekvenser ikke bare for livet i vann, men også for livet på jorda.
Livet i dyphavet har blitt til gjennom millioner av år og tilpasser seg endringer sakte. Det er derfor veldig sårbart for menneskelige inngrep.
Siden sola ikke slipper til i dyphavet er det et område helt uten lys, og med et enormt høyt trykk. Dette gjør at lys og lyd fra anleggsmaskiner vil være veldig forstyrrende.
⠀
Hvorfor er gruvedrift på havbunnen en dårlig idé?
⠀
Trenger vi egentlig mineraler fra dyphavet?
Nei! Det gjør vi ikke.
Havbunnsmineraler er sulfider, manganskorper og mangannoduler som dannes i havdypet gjennom millioner av år. Mineralforekomstene dannes når mineralrikt varmt vann fra jordas indre avsetter mineraler i det kalde havvannet. Her er industrien intereressert i å utvinne mineraler som kobolt, kobber, nikkel, sink, litium, mangan, gull og sølv.
Det grønne skiftet skjer nå og mineralene trengs innen kort tid. Gruvedrift på havbunnen er helt i startfasen teknologisk, og estimeres ikke å kunne levere mineraler fra norske områder før om tidligst 10-20 år, om det i det hele tatt er mulig. Da vil behovet for mineraler til det grønne skiftet trolig være sterkt redusert, hvis vi tar i bruk teknologisk nyvinning og sirkulærøkonomiske grep. Det er en for stor risiko å satse på en industri som vi ikke en gang vet om er teknologisk mulig, og som vil kreve store investeringer og subsidier fra staten for at den skal bli økonomisk lønnsom.
Mineraler og metaller som trengs i den grønne omstillingen må primært hentes gjennom sirkulærøkonomiske løsninger hvor forbruksreduksjon, nye teknologier og bedre gjenbruk er sentrale elementer. I tillegg vil mineralene kunne hentes gjennom forsvarlig gruvedrift på land hvor restmassene fra en slik industri inngår i et sirkulært kretsløp.
Hva kan DU gjøre for å engasjere deg i saken?
- Bli medlem i Natur og Ungdom! Som medlem støtter du vårt arbeid og får mulighet til å engasjere deg videre for det norske dyphavet
- Spre informasjon om saken! Jo mer folk vet jo flere er vi til å stille krav til politikerne våre
- Vær en bevisst forbruker. Unngå å kjøpe unødvendige teknologiske dippedutter og husk å resirkulere teknisk avfall.
- Møt dine lokale ungdomspolitkere og kommunepolitikere, og lær dem om saken og om hvorfor gruvedrift på havbunnen er en dårlig ide!