Landbruksutvalget’s Høringsinnspill Til Jordbruksoppgjøret 2024

I år og årene som kommer vil vi møte mer ekstremt og uforutsigbart vær, en ustabil matforsyning i resten av verden og lokale økosystemer i stadig endring. I tillegg har vi sett hvordan krig og uroligheter kan slå ut på uforutsigbare måter og hvor viktig det er at vi har selvforsyning og matsikkerhet i alle produksjonsledd og over hele landet. 

For å sørge for dette trenger vi mange ungdommer, spredd over hele landet, som vet hvordan man produserer mat, kan stille opp med lokal yrkeskompetanse og verktøy til å sikre etter flom eller ras.  Vi trenger nye kreative sjeler som kan holde jorden i hevd, selv når små lokale økosystemer er i stadig endring. 

Disse årene vil det være avgjørende å sende signal til ungdom – både de som tenker seg inn i landbruket, de som sov i telt her i mai og de som ikke ser at matproduksjon er viktig  om at landbruket er noe vi setter pris på og trenger i Norge og at det er et reelt valg og en trygg yrkesvei. Ikke et yrke der du må satse alt og håpe at det står til.  

Disse signalene klarer ikke dette oppgjøret å sende.

Vi hadde behov for å se tydelig satsing på tetting av det reelle inntektsgapet og tiltak som gjør det enklere å etablere seg og leve et familieliv der man ikke alltid er opptatt. Vi skulle sett oppstartstilskudd til unge bønder og særtilskudd for ungdommer uten odel som starter helt på bar bakke. Og ikke minst burde samordninga skrotes, da det sier seg selv at mange unge i en oppstartsfase er nødt til å ha arbeid utenfor gården. De burde ikke straffes for det. 

Vi er selvfølgelig glade for det forhandlingssystemet som finnes i Norge og at vi anerkjenner at det i år som før er en avtale mellom staten og faglagene. Likevel er vi nødt til å gjenta kritikken rundt st. 11 som grunnlag for forhandlingene. Den store kontroversen rundt normeringen på 20%, og bare at meldinga aldri ble vedtatt i Stortinget, burde ha gjort at regjeringen i denne omgang gikk ut og fikk forankret et nytt tallgrunnlag for i år. Vi mener også at totalpotten er alt for liten og at pengene burde vært fordelt på en måte som ga insentiver til å endre jordbrukspolitikken i en mer langsiktig, økologisk og regenerativ retning

Natur og Ungdom er en organisasjon som er opptatt av langsiktighet. At naturen vi går i er den samme om mange år. Mye jord blir i dag drevet på en måte som utarmer både den og omgivelsene, og vi ønsker å kunne drive jorda også om 50, 200, 1000 år. Når mye mat i dag betyr Vi mener derfor at så mye som mulig må omstruktureres til økologisk og regenerativt og at dette må ligge til grunn for alle tilskudd og utdelinger. Med det mener vi ikke at alle skal debiosertifseres over natta, men at det skal lønne seg å drive jord på en skiftende måte og som nettopp regenererer jorda. Økologisk er først og fremst ikke for forbrukeren i dag, men forbrukeren om 100 år. En såpass omfattende omstrukturering kan ikke drives frem av markedet, men nye tilskuddsmodeller. En del av en slik omstrukturering vil også være å sørge for mindre bruk over hele landet. 

Det skulle vært flere tilskudd til miljøtiltak, være mer lukrativt å bruke lite sprøytemidler, ha kantsoner langs fjordene våre og drive langsiktig. Vi ønsker oss også opptrappet grønnsaksproduksjon over hele landet. Her var det flere gode forslag på bordet og vi synes det er synd at de ikke ble med i den endelige avtalen, blant dette vil vi trekke frem tilskudd til markedshager og felleslagre for grønt. 

Vi må også få sagt at vi er glad for at tilskuddsordningene for sætring, økologisk jordbruk, beite og areal- og kulturlandskap videreføres og til dels økes, men økningen er dessverre alt for liten og vi ser ikke den tydelige satsingen som vi skulle ønske. Vi heier på utprøvingen og utredningen av et teigbasert tilskudd, og håper at modellen fungerer etter hensikten, bidrar til mindre brakklagt jord og på sikt kan innføres i hele landet. Vi vil også trekke frem satsingen på protein- og belgvekster som svært viktig og igjen poengtere at det burde spyttes inn enda mer også her.

Når det kommer til kostnader vil vi gjerne trekke en liten parallell for dere: Matpolitikk er sikkerhetspolitikk, det er distriktspolitikk, det er beredskap. Det er ikke bare selvforsyning alene som skaper dette, men en spredt produksjon over hele landet slik at vi har små beredskapslommer og ikke er avhengig av et par lagre. I krisesituasjoner er man også som nevnt avhengig av levende bygder som har noe å kjempe for og som kan overleve sammen isolert. Det er av de viktigste økningene.  Likevel er årets jordbruksoppgjør bare en femtedel av økningen i årets forsvarsbudsjettet. Totalpotten i Jordbruksoppgjøret er dessverre alt for liten. 

Vi må betale mer for maten vår, enten fra hver enkelt sin private lomme eller gjennom økt satsing i statsbudsjettet. Den kan ikke tas for gitt, og de som produserer den kan ikke tas for gitt. 

Vi er ingenting uten mat. Den må produseres over hele landet, på norske ressurser, og da trenger vi folk til å produsere den og natur og jordbruksarealer som fortsatt er livskraftige. 

Å tette inntektsgapet og virkelig satse økonomisk på et bærekraftig landbruk der ulike produksjoner er spredd over mange hender over hele landet handler til syvende og sist om en forutsigbarhet i møte med krig, konflikt og klimaendringer. 

Derfor håper vi at næringskomiteen vil innstille på helheten med disse endringene:

• Øke i poster for økologisk jordbruk
• Betydelig økning i tetting av inntektsgap
• Legge til ny post med særtilskudd til unge bønder i oppstartsfase og utrede for en egen post for ungdom uten odelsrett
• Legge inn postene om tilskudd til markedshager og felleslagre for grønt slik jordbruket foreslo
• Fjerne samordning av lønnsinntekt mv. med avløser- tilskudd til sykdom mv., eventuelt fastsette en arbeidsgruppe som grundig skal gå gjennom også usikkerhetene knyttet til NAV slik at ingenting gjenstår før neste oppgjør. 

 Vi vil avslutte med å si at vi håper på sikt å se en omstrukturering i tilskuddsmodellene mot et jordbruk som er mer mangfoldig, ikke like kanalisert og hvor det gis gode nok tilskudd til at man kan drive over hele landet.