Jernbanenett i Nord-Norge nå!

Nord-Norge er en av de få delene av landet uten jernbane og mangler dermed et bærekraftig alternativ til persontransport med fly, bil, skip og varetransport med trailere. I året 2021, som EU kaller for skinnenes år, må Norge steppe opp tog-gamet sitt nord i landet og faktisk bygge det de har lovet siden 1923. Vi trenger en Nord-Norgebane som knytter landet sammen, samtidig som vi velger traseer som respekterer samiske kjerneområder og bevarer sårbare naturlandskaper.

Transportsektoren utgjør en tredel av de totale norske klimagassutslippene og krever dermed drastisk politisk handling for å kutte dem. Norges klimamål er å kutte minst 50% av de totale norske utslippene innen 2030, men hvor skal denne nedgangen i klimagassutslipp komme fra, når bærekraftige løsninger stemmes ned i favør for nye rullebaner og motorveger? Om Norge skal nå sitt eget klimamål må prosjekter som Gardermoens tredje rullebane og Ferjefri E39, som skal koste flere milliarder, stanses for å prioritere styrking av det nasjonale jernbanenettet.

I motsetning til fly og motorveger, som utgjør hoveddelen av klimagassutslipp i transportsektoren og krever store naturinngrep, er tog et energieffektivt alternativ uten store inngrep i naturen. Varefrakten til nord baserer seg i dag hovedsakelig på trailere og flytrafikk. Samtidig forventer vi vekst i godstrafikken de neste årene, det betyr enda mer utslipp og behov for alternative transportmuligheter. Kapasiteten må altså økes, og da må det skje på en måte som ikke skader klima eller natur.

EU erklærte 2021 som skinnenes år, og skal ha en stor internasjonal satsning på jernbane. I en framtid som skal bevege seg mot nullutslipp er det ikke vits i å begynne på nye prosjekter som vi vet øker utslippene i flere tiår fremover. Det norske landskapet gir kanskje utfordringer i utbyggingsfasen, men om Norge vil møte klimamålene trenger vi ikke gi opp av den grunn. Hvis pengene prioriteres riktig finnes det stort potensiale i teknologiutvikling som kan tilpasse jernbanen det nordnorske landskapet.

Nord-Norgebanen er altså essensiell for å få bukt med forurensende og naturødeleggende trafikk i nord. Likevel vil utbyggingen berøre mange naturområder og samiske kjerneområder som må vernes. Her handler det om reinbeitearealer, flyttleier, utmarksområder og historiske kulturminner. Byggingen av jernbanen må baseres på et solid kunnskapsgrunnlag og krever tett samarbeid med sametinget, reindriftaktørene i området og miljøfaglige instanser i alle faser av utbyggingen. Her må det legges spesielt fokus på alternative løsninger som bruer og tunneler for å ikke separere kysten fra fastlandet, unngå reinpåkjørsler og verne sårbar natur og samiske kjerneområder.

 Natur og Ungdom, samlet digitalt til sitt 56. ordinære landsmøte 8. -10. januar 2021, krever at utredningen av Nord-Norgebanen igjen behandles av Stortinget og blir prioritert i Nasjonal Transportplan 2022–33. Det skal legges ekstra vekt på å finne løsninger for å minske naturinngrep, vern av samiske kjerneområder og involvering av Sametinget og berørte reindriftaktørene. Gjør 2021 til Nord-Norgebanens år!