Regjeringens forslag om gruvedrift på havbunnen strider mot all fornuft

Fredag 27. januar er det høringsfrist for Olje- og energidepartementets konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og utkast til beslutning om åpning av område. En samlet miljøbevegelse har levert en felles høringsuttalelse med krav om at regjeringen stanser nåværende åpningsprosess og tetter de mange kunnskapshullene før man eventuelt setter i gang med en potensielt skadelig industri i sårbar natur.

Miljøorganisasjonene påpeker at Olje- og energidepartementet ikke klarer å svare godt nok på hvilke konsekvenser leting og utvinning vil få for norsk økonomi, klima og den unike naturen i dyphavet, og at kunnskapshullene ikke blir tilstrekkelig vektlagt i vurderingen av industriens miljøpåvirkning. Miljøbevegelsen mener at utredningen ikke oppfyller formålet sitt, og at det derfor ikke er grunnlag for å åpne for gruvedrift i dyphavet.

Bak høringssvaret står WWF Verdens naturfond, Miljøstiftelsen Bellona, Naturvernforbundet, Besteforeldrenes klimaaksjon, Sabima, Greenpeace, Spire, World Saving Hustle, Framtiden i våre hender, ForUM for Utvikling og Miljø, Miljøstiftelsen ZERO og Natur og Ungdom.

Regjeringens forslag har så langt fått over 1000 høringssvar fra forskningsmiljøer, selskaper, offentlige aktører og privatpersoner. Tidligere denne uken vakte det oppsikt da Equinor leverte sin høringsuttalelse der selskapet anerkjenner miljøkonsekvensene forbundet med gruvedrift på havbunnen og slår fast at de ikke lenger anser mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen som en del av sine satsningsområder grunnet manglende kunnskapsgrunnlag.

Motstanden mot gruvedrift i dyphavet øker også internasjonalt. En voksende koalisjon på over 12 land, inkludert Tyskland, Frankrike og Spania, samt selskaper og finansaktører som Volvo, BMW, Samsung, Google og Storebrand, har stilt seg bak et midlertidig forbud mot gruvedrift på havbunnen. EUs investeringsbank har ekskludert virksomheten fra sine investeringer da de vurderer den som uakseptabel av klima- og miljøhensyn.

Under følger miljøorganisasjonenes reaksjoner på regjeringens konsekvensutredning og åpningsforslag.

– Å satse på en ny næring i sårbare områder i Arktis er et sjansespill. Vi må ivareta fiskeri og matforsyning fra havet og tenke på fremtidige generasjoner. Her må man vurdere potensielle konsekvenser langt inn i framtida, det holder ikke å slå seg til ro med at man forventer liten miljøpåvirkning de neste ti årene. Vi krever at åpningsprosessen stanses, sier Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom.

– Det strider mot all fornuft at regjeringen vil ta en beslutning basert på en så mangelfull konsekvensutredning. Gruvedriften vil skje i et miljø vi nesten ikke har kunnskap om, med en teknologi som ikke eksisterer, og som vi derfor ikke aner konsekvensene av. Ved å sette i gang med gruvedrift i dyphavet uten tilstrekkelig kunnskap risikerer vi å ødelegge unik natur, utrydde sårbare arter og forstyrre verdens viktigste karbonlager. I en tid der vi kjemper mot klokka for å løse både klimakrisen og naturkrisen, burde vi beskytte naturen – ikke ødelegge den ytterligere, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– Alle miljøfaglige instanser fraråder åpning, og det er internasjonale forskeropprop som advarer mot å åpne opp for denne umodne industrien for raskt. Det finnes ikke noe dårligere oppstart for en ny industrisatsning enn at regjeringa lukker øynene for alle miljøfaglige råd, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– De enorme kunnskapshullene gjør at en videre åpning for leting etter og utvinning av havbunnsmineraler vil være et tydelig brudd på føre-var-prinsippet og dermed på Norges nasjonale og internasjonale miljøforpliktelser. Mineraler er nødvendige for grønn omstilling, men at det haster blir nå brukt som argument for å sette til side helt avgjørende miljøspørsmål, sier Hallstein Havåg, leder i Bellona.

– Med mineralutvinning på havbunnen på et så dårlig kunnskapsgrunnlag risikerer vi å ødelegge fantastiske og sjeldne livsmiljøer og utrydde spektakulære arter vi ikke har rukket å sette navn på. Det ville være som å hogge tropisk regnskog med droner styrt fra tusen meters høyde, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

– Når selv Equinor, den største kommersielle aktøren på norsk sokkel, ser at gruvedrift på havbunnen er forbundet med stor miljørisiko og er en dårlig idé, må regjeringen snu og stoppe galskapen, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.