Reisebrev: Studietur til Kirkenes

Vi ankom Krikenes mandag formiddag 16. desember. Gradestokken viste -20 og mørketiden var snart på sitt mørkeste. Den første dagen gikk med til å bli kjent med Kirkenes sentrum og hvor vi skulle bo. Sightseeing i Kirkenes sentrum er en enkel affære- avstandene er korte, arkitekturen nøktern, og gatene nokså stille og nesten folketomme. Byen fikk navnet sitt i 1862, da en kirke ble reist på neset ved fjorden. Likevel var det først i 1992 at Kirkenes oppnådde bystatus. Under andre verdenskrig gikk stedet fra å være en fredelig utpost til å bli et viktig militært oppmarsjområde. I dag fremstår Kirkenes igjen som en rolig by, men med dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det verdt å spørre seg hvor avsidesliggende Kirkenes egentlig er.

Vi var ikke alene om å være nysgjerrige på grensebyen. Utenfor det russiske generalkonsulatet i sentrum av Kirkenes traff vi to franske journalister fra Le Monde diplomatique. De fortalte at de jobbet med en større reportasje om hvordan ulike europeiske land som grenser til Russland, forholder seg til sin store nabo i øst. Deres forrige stopp var Estland, hvor fokuset lå på trusselen fra russiske cyberangrep. Nå var de i Kirkenes for å undersøke nærmere den sikkerhets- og geopolitiske dynamikken i Nordområdene.

Etter frokost tirsdag morgen stod et besøk på Grenselandmuseet i Sør-Varanger på programmet. Her ble vi møtt av representanter fra Naturvernforbundet Sør-Varanger, som ga oss en introduksjon til museet og en liten forsmak på hva vi hadde i vente. Det er få norske byer med færre enn 3 500 innbyggere som kan skilte med så rik historie som Kirkenes. Selv uten å faktasjekke denne påstanden, bekreftet besøket på Grenselandmuseet inntrykket.

I museets andre etasje lærte vi om grensefolkets dagligliv, gruvehistorie, pomorhandel, samt kven- og samisk kultur. Utstillingen Ellisif Wessel – liv og virke i Grenseland ga oss et innblikk i Sør-Varangers historie ved inngangen til det 20. århundre. I første etasje på museet vandret vi gjennom en utstilling om krigs- og partisanhistorie i Sør-Varanger. Under andre verdenskrig befant Kirkenes seg nær en av krigens kaldeste og mest brutale frontlinjer: Lista-fronten, også kjent som Nordfronten. Når tyskerne trakk seg tilbake fra Finnmark etter den sovjetiske Potsamo-operasjonen i 1944 var så å si all bebyggelse brent ned og lagt i ruiner. Utsilingen ga sterke inntrykk fra kampene som pågikk under andre verdenskrig.

Etter at vi hadde tatt et historisk dypdykk møtte vi igjen Naturvernforbundet. Nå fikk vi høre mer om den historiske miljøkampen og hva Naturvernforbundets eldste lokallag har jobbet med siden 1950-tallet og frem til i dag. Spesielt interessant var det å høre om deres arbeid med verning av Øvre Pasvik naturreservat. Dette unike reservatet omfatter den mest urørte delen av Pasvikelvas opprinnelige natur og strekker seg over den norsk-russiske grensen.

Etter en spennende formiddag på Grenselandmuseet fortsatte vi til Barentsinstituttet, et tverrfaglig forskningssenter i Kirkenes med fokus på grenser og grenseregioner i og utenfor Arktis. Her fikk vi innblikk i instituttets forskningsområder, prosjekter og erfaringer med å studere den norsk-russiske grenseregionen. Tiden fløy, og det oppsto mange interessante diskusjoner underveis. Da dagens faglige program var over, avsluttet vi kvelden med deilig finnbiff-gryte til middag etterfulgt av brettspill.

Dag tre startet med besøk hos The Barents Observer, en journalist-eid nettavis som dekker Barentsregionen med kritisk og uavhengig journalistikk, publisert både på engelsk og russisk. Nylig mottok redaksjonen Sønsteby-prisen for sitt viktige arbeid med å fremme informasjonsfrihet og kritisk dekning av utviklingen i nordområdene. På kontoret i Kirkenes arbeider blant annet russiske eksiljournalister som har flyktet fra hjemlandet. Her har de mulighet til å rapportere om situasjonen i Russland i et trygt og fritt miljø. Under besøket fikk vi møte en av disse journalistene, Olesia Krivtsova. Historien hennes er både skremmende og inspirerende. Høsten 2022 ble Olesia arrestert og satt i husarrest for Instagram-innlegg der hun blant annet ble anklaget for å ha «diskreditert den russiske hæren». Våren 2023 flyktet hun fra Russland. Olesias fortelling illustrerer hvor fraværende ytringsfriheten er i Russland, der kritiske stemmer møtes med fengselsstraffer og store bøter. Dette var et av mange temaer vi diskuterte under besøket. Vi fikk også møte Atle Staalesen og Thomas Nilsen, to sentrale skikkelser i The Barents Observer. Atle grunnla nettavisen i 2002 og jobber i dag som journalist. Thomas, som også er redaktør, delte erfaringer fra sitt tidligere engasjement som leder i Natur og Ungdom. Han fortalte om reiser til Murmansk på slutten av 1980-tallet og 1990-tallet, som var med på å legge grunnlaget for Natur og Ungdoms Russlandsprosjekt.

Senere samme dag besøkte vi Barentssekretariatet, hvor vi fikk en varm velkomst. Sekretariatet har som mål å styrke samfunnene i Nord-Norge gjennom internasjonalt samarbeid med nabolandene i Barentsregionen. Vi lærte at både unge og voksne kan søke støtte til sine Barentsprosjekter, og vi fikk høre om en rekke spennende initiativer, som blant annet Barents Pride. Besøket hos Barentssekretariatet markerte slutten på programmet for studieturen. Vi vil rette en stor takk til alle vi fikk besøke!