Russlands klimapolitikk: Mot Arktis og forbi!

Sammenlignet med Japan som har et mål om å redusere utslippene med 80% innen 2050 eller EU som har ambisjoner om å bli karbonnøytrale innen 2050, har ikke Russland like mye å skryte av. Men at Russland har et mål om å kutte 25% – 30% av sine utslipp innen 2030 kan tale for at landet i det minste er på riktig spor. Ser man imidlertid nærmere på de nasjonale utslippsmålene viser det seg at det slettes ikke er snakk om å kutte i klimagassutslipp – men heller å øke dem!

De nasjonale utslippskuttene under Parisavtalen måles opp mot utslippsnivået det enkelte land hadde i 1990. På denne tiden var utslippsnivået til Russland (som da var Sovjetunionen) på et toppunkt. Siden Sovjetunionens oppløsning og den etterfølgende økonomiske og sosiale krisen landet opplevde på 90-tallet, har Russland vært langt unna det høye utslippsnivået. Dette åpner for at Russland kan øke sine totale utslipp og likevel oppnå sine klimamål.

Russlands fremtidsplaner for kull tyder på dette. De siste 10 årene har kullproduksjonen i Russland økt med mer enn 30%, og i dag er landet verdens tredje største kullprodusent. Landets satsning på fossile energikilder som kull og gass viser at myndighetene ønsker å utnytte de menneskeskapte klimaendringene til sin fordel. Flere nye kullprosjekter er på tampen og fellesnevneren for dem alle er at de skal bygges i det sårbare Arktis. Et av disse prosjektene er på Tajmyrhalvøyen ved Karasjøen – en av verdens mest utilgjengelige og sårbare områder. Her skal det de neste 5 årene utvinnes 25 millioner tonn kull. Og like i nærheten planlegger ett av de største kullselskapene i Russland, VostokCoal, å bygge ut to nye terminaler for eksport av kull.

Kullet er ment å fraktes til Asia gjennom Nordøstpassasjen – en sjøvei som går fra Europa til Asia gjennom Arktis. Inntil nylig var ruten ufarbar mesteparten av året på grunn av tykk is som dekket ruten. Men som følge av de menneskeskapte klimaendringene ble ruten i 2009 isfri sommerstid. Vinterstid bruker Russland atomkraftdrevne isbrytere til å frakte godset fra Karasjøen til Asia. Målet for de russiske myndighetene er at sjøveien skal bli en ledende transportrute for frakt av gods, da den er betraktelig kortere enn den vanlige ruten som går gjennom Suez-kanalen og Indiahavet.

De nasjonale utslippsmålene til Russland viser at myndighetene har et tosidig forhold til klimaendringene. På en ene siden anerkjenner de at klimaendringene er et reelt fenomen som landet må tilpasse seg til. På den andre siden antyder planene og investeringene deres at de ønsker å utnytte klimaendringene for å kunne tjene mer penger, selv om det vil bidra til enda større utslipp.