Send brev til Støre: Norge må stanse gruvedrift på havbunnen!

Gruvedrift på havbunnen kan bli det største naturinngrepet i Norges historie dersom regjeringens Stortingsmelding ikke blir stanset. Tross alle sine egne eksperters råd, vil regjeringen åpne et område på størrelse med New Zealand som strekker seg helt opp til Svalbard for gruvedrift. I disse dypeste havområdene finnes et fantastisk dyreliv og natur som ikke eksisterer noe annet sted på planeten vår, men som nå trues av gruvevirksomhet. Vi risikerer å utrydde arter vi ikke vet finnes enda, ødelegge mulige medisinske komponenter, forstyrre verdens største karbonlager og sette fiskebestandene i fare. Norge kan bli det første landet i verden til å åpne og beslutningen vil ha betydning for om det blir tillatt gruvedrift i internasjonale farvann – som dekker nesten 50% av jordkloden. Vi kan ikke akseptere at Norge åpner for helt nye virksomheter på så svakt kunnskapsgrunnlag, med så enorme potensielle konsekvenser.  

Denne høsten er siste sjanse til å beskytte dyphavene våre mot gruvedrift. Vi må kreve at behandlingen av Stortingsmeldingen utsettes og at Norge går inn for en pause på minst 10 år frem til vi har nok kunnskap. Ved å trykke på knappen over kan du sende en e-post med følgende brev til Statsministerens Kontor. Da er du med på å si ifra at det ikke er for sent for regjeringen å snu og at Jonas Gahr Støre må vise seg som en ansvarlig leder for det Internasjonale Havpanelet. Det samme brevet sendes fra alle verdens hjørner på global aksjonsdag 2. oktober, enten per e-post eller gjennom overlevering på norske ambassader i minst 20 land. Bli med å legge press på regjeringen!

Her er brevet som sendes:

Jeg skriver til deg for å understreke alvoret av å beskytte havet mot trusselen fra gruvedrift på havbunnen, i lys av Norges alarmerende og forhastede forslag om å åpne store områder av den norske kontinentalsokkelen helt opp til Svalbard for denne nye virksomheten. 

I dyphavet foregår mange av økosystemprosessene som er nødvendige for at jordens naturlige systemer skal fungere. Dette inkluderer opptak og lagring av store mengder karbon, som gjør dyphavet til verdens største karbonlager som vi risikerer å forstyrre med menneskelig aktivitet. Forskere mener det kan finnes så mange som ti millioner arter i dyphavet, hvorav de fleste ikke er oppdaget ennå. Havområdene i Arktis er av internasjonal betydning og er hjemmet for mange viktige marine arter. 

Norges ønske om å åpne et område på størrelse med New Zealand for leting og utvinning av havbunnsmineraler, vil få alvorlige konsekvenser for miljøet og menneskene som er avhengige av det. Havforskere er enige om at det vil føre til uunngåelig og irreversibelt tap av biologisk mangfold. Vi risikerer å forstyrre karbonsyklusen i dyphavsøkosystemene og true fiskeriene og dermed matsikkerheten. FNs høykommissær for menneskerettigheter har advart om risikoen for «systemisk skade» og «direkte og indirekte konsekvenser for lokalsamfunn og levebrød som er avhengige av disse økosystemene for å overleve, noe som kan påvirke retten til arbeid og liv».   

I dag mangler vi omfattende og troverdig vitenskapelig kunnskap som gjør det mulig å foreta pålitelige vurderinger av konsekvensene av utvinning av havbunnsmineraler, inkludert konsekvensene for systemene som opprettholder livet på planeten og menneskerettighetene. Havforskningsinstituttet konkluderte med at vi ikke har kunnskap nok om 99% av områdene til å kunne vurdere miljøkonsekvensene. Åpning på det nåværende tidspunkt for både leting og utvinning av havbunnsmineraler, vil derfor være i strid med Norges ambisjon om å handle i henhold til et kunnskapsbasert føre-var-prinsipp. I stedet for å gå videre med gruvedrift på havbunnen på norsk sokkel, oppfordrer jeg den norske regjeringen til å støtte et globalt moratorium for gruvedrift på havbunnen. 

I motsetning til hva havbunnsmineralselskapene hevder, er ikke gruvedrift på havbunnen nødvendig for å lykkes med det grønne skiftet. I en ny studie publisert av European Academies Science Advisory Council, avviser ledende norske forskere argumentet, og konkluderer med at gruvedrift på havbunnen «ikke er avgjørende for å nå klimamålene, og det er misvisende å kalle det en viktig grønn teknologi». 

 Som medlem og leder av Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet) har Norge forpliktet seg til å «beskytte og gjenopprette havets helse», forvalte havet «100 prosent bærekraftig» og «sikre havets helse og rikdom for fremtidige generasjoner».  Gruvedrift på havbunnen er i strid med disse og andre av Havpanelets kjerneprinsipper. Derfor mener jeg at en stat som driver med gruvedrift i dyphavet, umulig kan være leder i det Internasjonale Havpanelet. 

Statsminister Støre, presidenten du leder Havpanelet sammen med, i Palau, og et økende antall regjeringer, blant annet i europeiske land som Frankrike, Tyskland og Spania, har tatt til orde for en føre-var-posisjon, et moratorium på minst 10 år eller et forbud mot gruvedrift i dyphavet. Forskere, urfolksgrupper, fiskeri- og sjømatorganisasjoner, sivilsamfunnsorganisasjoner og store bedrifter som Storebrand, BMW og Google krever alle at gruvedrift på store havdyp stoppes. Den europeiske investeringsbanken har ekskludert gruvedrift på havbunnen fra investeringene fordi den anses som «uakseptabel ut fra klima- og miljøhensyn», og Europaparlamentet har flere ganger bedt om et moratorium.  

Det er ikke for sent å leve opp til ansvaret som leder i det Internasjonale Havpanelet og etablere Norge som et ledende land i den økende motstanden mot gruvedrift på havbunnen. Jeg oppfordrer deg til å ta et skritt tilbake fra randen av å tillate denne ødeleggende virksomheten, og støtte et globalt moratorium for gruvedrift i dyphavet. Med mindre den norske regjeringen stopper åpningsprosessen, mener jeg at Norge bør trekke seg som leder av Havpanelet.