Tiden er overmoden: Opprydding etter norsk atomindustri

Norge skal lagre over 17 tonn radioaktivt avfall. På sikt skal dette lagres trygt for menneske og miljø i et permanent deponi. Inntil da haster det å få på plass midlertidige lagringsløsninger for brukt atombrensel. Dagens langringssituasjon er langt fra optimal. Brukt atombrensel oppbevares i anlegg som ikke er i tråd med internasjonale standarder. Flere av lagerbygningene er over 60 år gamle. 

Norge har hatt fire atomreaktorer, tre på Kjeller og en i Halden. I 2018 og i 2019 ble disse lagt ned, og arbeidet med å planlegge en sikker opprydding startet. Norges atomindustri historie er for mange relativt ukjent. Allerede i 1951 ble landets første atomreaktor satt i drift på Kjeller utenfor Lillestrøm. Formålet var forskning på blant annet materialer og nukleær medisin. I 1959 startet reaktoren i Halden opp. Også her skulle det forskes på reaktorbrensel og undersøkelse av materiale og målemetoder. Norge har dermed ikke hatt atomkraftverk, men atomvirksomhet knyttet til forskning.

Oppryddingen av norsk atomvirksomhet kan deles inn i tre: nedbygging (dekommisjonering) av anleggene, midlertidige lagre og langsiktig deponi. Før dekommisjoneringen av reaktorene kan starte er det helt essensielt å sikre en forsvarlig og trygg mellom- og langtidslagring. Det er den statlige etaten Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) som har som oppdrag å avvikle de norske atomanleggene og håndtere det radioaktive avfallet.

I dag sitter man igjen med cirka 17 tonn avfall i form av brensel fra anlegget på Kjeller og i Halden. Dette avfallet skal sikres og lagres på en forsvarlig måte. På sikt skal avfallet sikres for flere hundre tusener av år i et deponi under bakken. Før dette må brenselet fra en reaktor plasseres i et midlertidig lager i 30-40 år. Mellomlagring er en nødvendig og en kritisk fase for å sikre at deponeringsprosessen kan gjennomføres på en trygg og forsvarlig måte. Etter at det radioaktive brenselet har blitt brukt i en reaktor, produserer det fortsatt store mengder varme på grunn av radioaktiv nedbryting. Denne varmen må reduseres før brenselet kan håndteres trygt i et deponi. 3 Mellomlagring bidrar både til nedkjøling og reduksjon av radioaktivitet. I tillegg gir mellomlagring et nødvendig tidsvindu. Det kan ta tid å utvikle og godkjenne permanente deponi-anlegg. Mellomlagring gir myndighetene og ansvarlige etater tid til å sikre et egnet langtidsdeponi, samtidig som det brukte brenselet oppbevares trygt. Vi har dårlig tid, men samtidig må det tas gode valg. Derfor haster det å med å få på plass midlertidige lagre som oppfyller dagens krav til forsvarlig lagring.  

Politisk rådgiver og prosjektkoordinator på Øst- og Barents sitter i en referansegruppe for NND, sammen med andre nasjonale organisasjoner fra sivilsamfunnet. Her gir vi innspill og orienteres om relevante saker i oppryddingsarbeidet og lagringsspørsmålet. Å rydde opp i det historiske atomavfallet er en krevende jobb. Av den grunn er det viktig at både sivilsamfunnet og lokalbefolkningen inviteres til dialog. Å rydde opp etter norsk atomvirksomhet er nødvendig. Derfor støtter vi arbeidet som gjøres av NND. Samtidig ønsker vi å belyse viktigheten av å prioritere det arbeidet som haster mest, nemlig midlertidig lagre for brukt brensel.  

I starten av september var vi, sammen med NND sin nasjonale sivilsamfunnsgruppe, på befaring i Halden og Aremark. Hensikten var å få innsikt i arbeidet med lokalisering av anlegg for midlertidig lagring av radioaktivt avfall. Her fikk vi høre om hvordan NND jobber med lokalisering av nye atomavfallsanlegg. I denne prosessen er kunnskap om geologi, miljø, infrastruktur og logistikk viktig. Derfor var det interessant å se eksempler på hva NND ser på som passende områder og arealer. Med på befaringen var en geolog fra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) som ga presentasjoner om de geologiske forholdene.